Når vaksineskap får feber

Hverdagen i Oslo Origo består av å utvikle digitale tjenester som gjør livet enklere for byens innbyggere. Under koronapandemien var imidlertid hverdagen snudd på hodet, og nye utfordringer medførte nye behov for teknologisk kompetanse og tverrfaglige samarbeid i kommunen.

Dette er historien om hvordan smart teknologi og tett samarbeid på tvers av etater reddet dyrebare vaksiner fra en farlig feber. Den starter med en reise to år tilbake i tid til vinteren da Oslo stengte ned og landet holdt pusten.

Dramatiske måneder

Januar 2021. Koronapandemien herjer og økende smittetall utløser dramatiske tiltak i en allerede belastet hovedstad.

På flere områder innfører regjeringen de strengeste reglene noensinne for Oslo og omegn. Butikker, biblioteker og troshus stenges. Full stopp for breddeidrett og frivillighet. Rødt nivå i alle barnehager og skoler. Alle venter på at etterlengtede vaksiner skal begrense smitten, slik at vi i fellesskap kan ivareta de mest sårbare blant oss.

Vaksinene er også sårbare. Dosene må nemlig oppbevares i 2–8 °C på hele reisen fra kommunens hovedlager til bydelenes vaksinesentre. Ellers risikerer de å bli helt ubrukelige. 

Derfor går alarmen når Helseetaten mistenker at deres medisinske kjølebokser, som skal frakte utallige vaksiner ut til bydelene, har upålitelige temperaturmålere. Står tusenvis av doser i fare for å gå tapt?

Høy temperatur

For å avklare om de nærmere hundre kjøleboksene må sykemeldes, fastslår Helseetaten at de raskt må finne en metode som lar dem utføre grundige tester flere døgn i strekk. De bestemmer seg for å kontakte digitaliseringsetaten Oslo Origo, hvor spesialrådgiver og hardwareutvikler Fred Grønnerød blir Origos nøkkelperson på saken.

– Jeg forstår raskt alvoret når Helseetaten tar kontakt. Det er snakk om å måle og loggføre så store mengder data at manuelle metoder både blir for upresise og tidkrevende. Da er eneste alternativ å utforske en digital løsning som både leverer på presisjon og effektivitet, sier Fred.

Det blir klart at Freds oppdrag vil kreve en vitenskapelig tilnærming, høyteknologisk utstyr og et oversiktlig testlokale. Så hvor begynner man? I januar 2021 er svaret naturligvis på hjemmekontor.

Den kommunale vaksinevakten kjører et par medisinske kjølebokser hjem til Freds bolig på Østensjø, slik at han kan bli kjent med maskinvaren og utforske løsninger. 

I samråd med kolleger i Origo og Helseetaten utfører Fred en første test med utstyr han har for hånden. Ved å feste en trådløs sender på innsiden av en kjøleboks, lykkes han tross de tykke veggene med å sende data til en ruter på utsiden. I teorien vil dermed en rekke smarte temperatursensorer fordelt på flere kjølebokser kunne sende fortløpende målinger til et grensesnitt i skyen. Metoden er klar!

Til neste test gis det grønt lys til å investere i kommersiell sensorikk som kan fungere på en større skala. Valget faller på teknologi fra norske Disruptive Technologies, som leverer små sensorer med radiosendere. Disse sender målingene til en lokal ruter, som deretter laster opp dataene til skyen, hvor man enkelt kan følge med på status og historikk. 

– Denne løsningen ville gi oss muligheten til å fjernovervåke mange kjølebokser samtidig på en oversiktlig måte. Nå var tiden inne for å finne ut om kjøleboksene virkelig var til å stole på, forklarer Fred.

Lunken mottakelse

Med metode og utstyr i boks er sannhetens time kommet. Planen er å skru på en kjøleboks og sammenligne verdien på displayet med verdien på de smarte sensorene.

Før oppstart er både display og sensorikk helt enige om romtemperaturen på 17 °C. Men når kjøleboksen aktiveres med termostaten på 4 °C, skjer det noe merkelig. På få minutter synker displayverdien fra romtemperatur ned mot 4 °C, mens temperatursensoren inni boksen bruker over en halvtime på å nå samme temperatur.

Det oppsiktsvekkende resultatet gjør at Fred og kollegene bestemmer seg for å kjøre en ny test – denne gang med åpent lokk. 

Igjen viser kjøleboks og temperatursensor samme romtemperatur. Men straks kjølingen aktiveres, begynner displayet å telle ned mot 4 °C – uten at Freds sensor rikker seg fra romtemperatur.

Konklusjonen er klar: Funnene bekrefter Helseetatens mistanke om at noe er feil med målingene på kjøleboksenes display. 

Det positive er imidlertid at kjøleboksene i de samme testene faktisk oppnår riktig temperatur med lukket lokk, selv om det ikke går så raskt som boksene selv antyder.

– Løsningen blir et krav om at samtlige kjølebokser i kommunen må skrus på kvelden før bruk, slik at temperaturen har stabilisert seg lenge før de skal frakte vaksiner, sier Fred.

Rapporten kommer som en stor lettelse for Helseetaten, som unngår en utstyrskrise på et svært dårlig tidspunkt. I Oslo kommune fortsetter dermed transporten av vaksiner som planlagt med et nytt, digitalt sikkerhetsnett på plass.

Mangelvare

Bare noen få uker senere havner medisinske kjøleskap i søkelyset. Mens innbyggere over hele landet venter på sin dose av den etterlengtede vaksinen, oppdager en annen østlandskommune at strømbrudd har rammet et av deres vaksinelagre.

Samtidig forbereder Oslo seg på å øke lagringskapasiteten til et historisk nivå i påvente av den kommende massevaksineringen. På grunn av den skyhøye etterspørselen er imidlertid markedet for medisinske kjøleskap støvsugd i hele Europa.

Kan løsningen være å ta i bruk vanlige kjøleskap som mitt og ditt? 

Helseetaten mener at muligheten er verdt å utforske. Da må man imidlertid forsikre seg om at samtlige kjøleskap alltid holder rett temperatur, og at hverken uoppdagede strømbrudd eller andre avvik vil sette vaksinene i fare. 

Mye står på spill når det igjen er duket for digital sensorikk, tett samarbeid og lange arbeidsdager.

Mye på spill

Origo tar igjen ansvar for testing med sensorikk, som Helseetaten stiller høye krav til. For å levere tilstrekkelig overvåkning, må løsningen blant annet kunne

• jevnlig sende presise data fra hvert kjøleskap til skyen
• tilby mulighet for å lage rapporter med historikk
• varsle hvis temperaturen avviker fra 2–8 °C
• varsle ved strømbrudd

Med Helseetaten i ryggen utfører Fred og Origo et pilotprosjekt i samarbeid med utvalgte bydeler. Med god erfaring fra kjølebokstestene faller valget igjen på sensorer fra Disruptive Technologies. 

De kjøper inn kommersielle kjøleskap og pakker dem ut i et lagerlokale. Her monteres temperaturmålere høyt og lavt i hvert skap, i tillegg til sensorer som viser om døren blir åpnet. Dette vil gjøre det lettere å skille midlertidige avvik fra mistanke om utstyrsfeil. 

Til slutt plugger de ruteren som videresender signalene i samme uttak som kjøleskapet. Skulle skyløsningen plutselig miste kontakt med ruteren, kan det være grunn til å anta at strømmen har gått.

Skytjenesten settes opp til å varsle utvalgte personer ved gitte hendelser. Fred og kollegene mottar en tekstmelding hvis temperaturen synker under 2 °C eller stiger over 8 °C, eller ved mistanke om strømbrudd. Etter grundig stresstesting for å trigge hver type, blir kjøleskapene endelig kjørt ut i felten med ferdig montert sensorikk.

Suksessen er et faktum da skytjenesten raskt får kontakt med samtlige kjøleskap i hver bydel. Og som en uventet bonus får de umiddelbart en demonstrasjon på verdien av automatisert overvåkning. 

En av sensorene forteller nemlig at temperaturen på innsiden av ett kjøleskap har stabilisert seg på over 8 °C – som ødelegger vaksinedoser. Det skal vise seg at dette kjøleskapet, i mangel av originalemballasjen, har blitt skadd under videre transport til bydelen. Skaden er lett å overse, og kjøleskapet gir ingen øvrige indikasjoner på at noe er galt. 

Det som tidligere ville ha vært en usynlig svikt som satte hundrevis av vaksiner i fare, utløser nå et øyeblikkelig varsel. Systemet forteller nøyaktig hvilket kjøleskap i hvilken bydel avviket gjelder, slik at de rette folkene kan ta grep. 

De neste dagene kjører Fred rundt i byen og installerer sensorikk og rutere i kommunens vaksinelagre. Til sammen sikres hundretusenvis av vaksinedoser i kjøleskap, kjølebokser og frysere av overvåkningssystemet – som nå utgjør et permanent, digitalt sikkerhetsnett.

Rustet for fremtiden

Denne fortellingen viser bare en brøkdel av den ekstraordinære innsatsen som ble gjort for to vintre siden. Da etater og bydeler sto overfor utfordringer de ikke kunne mestre alene, ble nye samarbeid inngått for å løse problemer i fellesskap. 

– Samarbeidet mellom Origo, Helseetaten og bydelene fungerte over all forventning. Selv om vi satt på isolerte hjemmekontor med store begrensninger på samhandling og logistikk, gikk arbeidet forbausende smidig for seg. På hvert trinn i prosessen opplevde vi gjensidig forståelse for viktigheten av det vi gjorde, og en vilje til å jobbe lange dager for å komme i mål, forteller Fred.

Når vi er avhengige av å innhente og strukturere store mengder data, er den beste løsningen alltid digital. Nettopp derfor har Oslo kommune etablert sterke fagmiljøer med teknologisk kompetanse, slik at vi kan skreddersy nytenkende løsninger i møte med uforutsette behov. 

Med digital overvåkning i drift er byen vår bedre rustet enn noen gang til å håndtere vaksinelagring under en pandemi. Vi krysser likevel fingrene for at den neste lar vente på seg.

Denne artikkelen baserer seg på Fred Grønnerøds presentasjon om vaksineovervåkning fra JavaZone, september 2022. Klikk her for å se hele presentasjonen på JavaZones nettsider.