Slik bruker andre Oslonøkkelen

Oslonøkkelen lar innbyggerne gjøre flere ting: De kan låse opp dører, for eksempel til et meråpent bibliotek eller et bydelslokale de har lånt. De kan også slå på lys, for eksempel i idrettsanlegget hvor de holder ukentlige fotballtreninger. Og de kan vise fram en QR- eller strekkode, som de så kan holde inntil en skanner for å åpne bommen på gjenbruksstasjonen eller låne en bok på biblioteket.

Lurer du på hvordan det fungerer? Her er en oversikt:

Åpne dører

Personer som skal ha tilgang til å åpne en eller flere dører på bestemte dager eller til bestemte tider, kan få det direkte i Oslonøkkelens kontrollpanel. Administrator legger da til personens telefonnummer og definer både tilgangen og hvor lenge den skal være aktiv.

Brukes i dag av: bydelslokaler, biblioteker, skole, barnehage, minigjenbruksstasjoner og miljøstasjon for farlig avfall

Slå på lys

På samme måte som Oslonøkkelen kan sende et signal om at en dør skal åpnes, kan den sende et signal om at et lys skal slås på. I idrettsanlegg og lysløyper kan dette være nyttig, for eksempel der lyset ikke trenger å stå på hele tiden. Hvis et idrettsanlegg ikke er i bruk til enhver tid, vil dette kunne spare både strøm og levetid på lyspærer. Det vil også redusere lysforurensing og gi færre forstyrrelser av naboer, natur og dyreliv.

Brukes i dag av: idrettsanlegg

Se hvordan trappeløpere slår på lyset i Holmenkollen med Oslonøkkelen.

Vise adgangskoder

Oslonøkkelen kan vise fram ulike typer koder, for eksempel QR-koder og strekkoder. Tjenester som bruker dette, har selv utviklet API-er (integrasjoner) som lar Oslonøkkelen sjekke tilganger og hvilken kode som skal vises. Det er også behov for en fysisk skanner på stedet, som kan lese koden.

Brukes i dag av: gjenbruksstasjoner og biblioteker

Tilgang til å åpne en dør, slå på et lys eller vise en adgangskode kan innbyggeren få på ulike måter. Noen tilganger har alle som bor i Oslo, mens andre tilganger er knyttet til den enkelte.

Her er de mest brukte tilgangsformene:

Gruppetilgang

I tillegg til betjente åpningstider, er det lokaler som også har selvbetjente åpningstider, såkalt meråpent, for brukere av Oslonøkkelen. Da kan innbyggerne selv låse seg inn, for eksempel i timene før og timene etter ordinær åpnings- og stengetid. Det er den ansvarlige ved lokalet som til enhver tid styrer de selvbetjente åpningstidene. Dette er en tilgang som vanligvis gis til større grupper, for eksempel alle innbyggere i Oslo kommune over 15 år eller alle som har bibliotekkort og er over 16 år. I disse eksemplene bruker vi ulike integrasjoner for å sjekke at Oslonøkkelen-brukeren er gammel nok, folkeregistrert i Oslo og/eller registrert i lånesystemet til Deichman-bibliotekene.

Brukes i dag av: biblioteker, minigjenbruksstasjoner og miljøstasjon for farlig avfall

Personlig tilgang

Noen ganger er det bare noen få personer som skal ha en tilgang. Det kan for eksempel være at frivillige ved et bydelslokale skal ha tilgang til å åpne alle dørene i lokalet hver kveld fra 18:00 til 21:00. Kanskje skal en annen gruppe ha tilgang på andre dager, til andre tider og til bare noen av dørene. Det er lokalets ansvarlige som definere, deler ut og eventuelt trekker tilbake de personlige tilgangene. Det gjøres via Oslonøkkelens kontrollpanel for administratorer. Tilgangen knyttes til brukerens telefonnummer, og den dukker opp i appen når brukeren logger seg inn.

Brukes i dag av: bydelslokaler, minigjenbruksstasjoner, idrettsanlegg, skole, barnehage

Booket tilgang

Oslonøkkelen er integrert mot Oslo kommunes egenutviklede bookingløsning. Innbyggere som låner eller leier et rom i et lokale, får da automatisk tilgang til å åpne det med Oslonøkkelen i det aktuelle tidsrommet. Tilgangen til å åpne blir knyttet til et telefonnummer i bookingløsningen, og dette sendes så fra bookingløsningen til Oslonøkkelen. Hvis en booking er knyttet til ditt telefonnummer, vil den dukke opp klar til bruk i Oslonøkkelen når du har logget inn i appen.

Brukes i dag av: bydelslokaler, skole, barnehage